Den demokratiske republikken Kongo ønsker nå å gjøre sine geologiske data til et verktøy for suverenitet. Kinshasa akselererer kartleggingen av sitt territorium og digitaliseringen av arkivene sine for å etablere en nasjonal geologisk database, som forventes å være fullt operativ innen utgangen av 2026.
Dataene som samles inn skal gjøre det mulig for staten å bedre forstå undergrunnen og, fremfor alt, opprettholde kontroll over den. Grunnleggende geologisk informasjon skal være fritt tilgjengelig, mens visse data som anses som sensitive kan være betalingspliktige.
For Kinshasa er målet å sikre at informasjon om landets mineralressurser ikke lenger unnslipper statlig kontroll. Disse dataene kan også brukes til å bedre veilede investeringer og styrke regjeringens posisjon i forhandlinger med gruveselskaper.
Den nasjonale geologiske undersøkelsen anser derfor informasjonen som produseres innenfor rammen av disse programmene som en strategisk ressurs for den kongolesiske staten.
Denne nye politikken åpner imidlertid for en debatt om datatilgang. Noen aktører i gruvesektoren mener at større åpenhet kan fremme forskning, konkurranse og ankomsten av nye investorer.
Kinshasa står likevel fast ved sitt valg; kunnskap om undergrunnen er nå i ferd med å bli en integrert del av kongolesisk gruvedriftssuverenitet.
Yolande Bazié
Lær mer om Afrika-nyheter
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
